Ennå har ikke brevet mitt kommi!!! begynner å bli temmelig frustrert og irritert nå -.- nesten så ejg ringer til dem å spørr hva pokker de holder på med...
Men ellers så har dagen vært veldig den samme... ikke no store ting som skjedde på verken jobben eller veien hjem :S
Men når man var kommet hjem derimot :D:D GJETT HVEM SOM RINGTE :D:D:D
Daaa-aa xD så klart det var min høyt elskede gutt <3
var så deilig å høre stemmen hans igjen *drømmer seg bort* ^^
Denne gangen begynte jeg bare nesten å gråte, men kan ha noe med at han sa jeg ikke måtte begynne å gråte da;)
Kan nesten ikke vente til jeg får se han igjen^^jeg måtte advare han om at jeg kom til å kaste meg på han når jeg fikk se han :P hehe, han sa det overhode ikke gjorde noe ;P
Tenk at så mye kan forandres så fort??
For noen dager siden bare, var det ikke mange smil å se på meg når jeg tenkte på han eller jeg skrev her eller det var noe som minnte meg om han, men nå er det slik at jeg nesten hele tia går å tenker på alt det koselige og herlige vi har gjort sammen.....
Når jeg vandrer rundt her hjemme og gjør forskjellige ting er det jo alltid noe som er forbunnet med han...
Seinest i sta drakk jeg melk og nesquick, og det første som slår meg er; "hmmm, nå hadde han sikkert sagt at jeg hadde i like mye pulver som han..." eller; "Kan du lage ett glass til meg også??(A)" :)
Hører stemmen hans nesten uansett hva jeg gjør eller tenker:)
Håper bare jeg alldri mister den :(
Snakke høyt gjør jeg også, akk som han skulle vært her og det er en helt vanelig dag med begge hjemme:) folk tror kanskje jeg er gal, men er min måte og alldri misten han på... det gjør det kanskje lettere å drive sånn til han kommer hjem også... vet jeg jo ikke ennå, men med tiden får jeg vite:)
Men nå skal jeg sette meg ned å skrive ett brev til gutten min:) Når jeg snakka med han i dag fikk jeg vite at han kan motta brev der inne hver dag og ikke bare 1 dag i uka, så nå blir det å sende masse brev til han:D for nå vet jeg at han mottar post på akk samme dager som jeg gjør:) untatt det at han også innimellom kan få brev på lørdager:)
men det gjør jo ikke noe:)
Vi snakkes senere, for nå skal jeg skrive langbrev :D
Hva gjør du for å huske noen som betyr masse for deg når de ikke er der?
Kjæresten min reiser neste år til Australia og blir der ett år! Kanskje jeg bør begynne og snakke høyt også? Ikke at en kan sammenligne fengsel og reise frivillig til Australia.
SvarSlettMen poenget mitt er at jeg ikke får sett henne. Kanskje ikke snakke med henne på ett år heller!
Jeg har ett fint stort bilde av kjæresten min på skrivebordspulten min. Kan sitte der og stirre i evigheter! Plutselig hører jeg en stemme i det fjerne. Hååååååkon, det er middag^^
men du har hvertfall muligheten til å ringe til henne når du vil (selv om det koster) og maile og alle andre muligheter for komunikasjon :)
SvarSlettSelv har jeg bilde av gutten min overalt hvor jeg kan ha nesten:) og til han skal jeg sende fler:)
Hei :) Vi er i ganske samme situasjon, jeg er 19 år og min kjære er inne å soner en dom på halvannet år, reiste inn på tirsdag.. Så nå sitter jeg og venter på en telefon fra han. Blir sprø av ventingen! Men denne bloggen skal jeg følge videre :)
SvarSlettGodt å høre at man ikke er alene:)
SvarSlettJeg vet godt hvordan det er å vente på telefon:)
Ventet som en gal på at han skulle ringe meg første gangen:)
Send gjerne mail også hvis du lurer på noe:)